Hardangervidda – Jakten på storauren

Planleggingen har pågått en tid – men nå går endelig turen til Hardangervidda. En uke i et eldorado av fiskevann og majestetisk natur. Teltet er pakket, fiskestengene er overhalt, flueboksen oppgradert og utstyrsparken har aldri vært større.  Gradestokken på vidda sier at det skal være ned mot 2 grader om natten og maks 12 på dagtid i løpet av de neste 10 dagene. Kjølig, men det rapporteres om at auren vaker. Hemmelige fiskevann er merket av på kartet og løypa går inn i dypet av Hardangervidda, utenfor allmenn løypen.

Isen gikk for 2 uker siden, og snøsmeltingen er godt i gang- det er mindre snø enn normalt fikk jeg opplyst. Folk som hadde sovet i telt tidligere i uka hadde rim på teltduken.

Når været ikke gir oss sommertemperatur, pakkes sekken til randen –  men generelt er det ikke noe “lettvekts” pakking når jeg skal på tur  får jeg stadig påminnelse om her hjemme.  Det skal vel innrømmes at vi har oppgradert utstyrsparken, både når det gjelder meg selv, Mikal, og utstyr generelt, som kunne dekket en liten sydentur. Velinvesterte penger, hevder jeg, mens andre ikke er like entusiastiske:-)

Alle sier “du må pakke lett!” og ja jeg misunner de som pakker 7 kg og går fra hytte til hytte.  De slipper telt, multifuel, tarp, sovepose, fiskeutstyr, mat og ekstra klær  – som vi må ha, når været er som det er – og to ting gjør meg grinte- kulde og lite mat! Hva er vel noen kg ekstra når man skal på en far og sønn tur og kose oss i ødemarka! En opplevelse jeg håper å leve lenge på.

Filmkamera og actionkamera er pakket ned, og jeg håper å få noen av opplevelsene ut på bloggen når vi kommer hjem. Forhåpentligvis med noen gode fiskehistorier på lur om storauren vi fikk og ikke den som vi mistet!