Ørret eldorado – Hardangervidda dag 4

Fiske begynner for alvor. Vi er på vei mot Olsenhylen. Her er det mange populære fiskeplasser. Om sensommeren ligger det tett i tett med telt med håpefulle fiskere langs elvestrykene,  hele veien ned fra Sandhaug til brua som krysser ved Bremafoten. Sola har endelig valgt å stikke hodet frem. Dagen skal være uten regn, og vinden er nede i 2-3 m/s. Myggen surrer dovent rundt.

I enden av Laken, begynner strykene ned mot Olsenhylen. Sola har begynt å varme, det er blikkstilt. Insektene begynner å klekke og surrer over vannflata. Første vaket! Sekkene lempes av i en fart, det rigges opp stenger, vi finner hver vår plass. En annen fisker går med en liten ørretpinne i hånda.

Som en linedanser balanseres det ut over steinene i styket og finner støtt underlag. En lett Panter spinner seiler forsiktig ned stryket. Der! Dagens første – en sølvblank aure stritter mot det den kan. Ikke store karen, ca 300 gr. Det napper nesten på hvert kast, men det er vanskelig å få den til å sitte. Vi gir oss når det ligger en 7-8 aurer på land. Alle rundt 3-400 gr. Nydelig røde i kjøttet. Middagen er reddet.

Sekkene lempes tilbake på ryggen. Planen er å slå leir litt lengre nede. En liten time senere går vi over brua ved Bremafoten og rekognoserer etter teltplass. Fisken vaker. Fluene knyttes på og flere aurer biter villig på. Flua Caddis er en desidert vinner.  Fisken krøller seg på panna og sjeldent har fisken smakt så godt. Det fortæres over en kilo filè til middag – et godt avbrekk fra Real Turmat. Ett par turgåere slår av en prat. De har gått i 3 dager uten å få et eneste napp…

Hardanger ørret

Fiske på Hardangervidda i nattestimene

Reinsdyrgevir fra Hardangervidda

Mens vi fisket lengre oppe i strykene gikk drøset med en lokal kjentmann som hadde fisket på Hardangervidda  siden han var guttunge. Hans tips var å gå over fjellet kalt Utsikten, der ligger det flere vann, ett stykke fra turstiene. Her fisker grunneierene med garn for å holde bestanden nede, noe som gjør at auren blir større. Men de er vanskelig å ta.  På ettermiddagen tar vi turen over fjellet.  Hjertet får seg ett par hopp når vi går på to rypekull. Kyllinger og ryper flakser til alle kanter – lovende for dem som skal på rypejakt her oppe.

Sola steker fortsatt godt, og vi kommer frem til de avsidesliggende vannene. Her er det dørgende stille. Ingen vak eller tegn til fisk. En par timer senere er det bare å rusle tomhendte hjem. Kilo auren i disse vannene får vente til neste tur.  Klokka nærmer seg midnatt, utslitt etter en lang dag er det bare å krype ned i posen og planlegge neste etappe over Krakvadnutane og videre til Langavatnet.

En liten videosnutt av nederste kulp i stryket ved Bremafoten – før den renner ned i Bjornesfjorden.