Tre ryper flyr over juvet foran oss. De er hvite og grå. Hvis de ikke hadde lettet ville det vært vanskelig å spotte dem. Rypene går inn for landing på andre siden av dalen. Vi kan se dem sitte nedenfor en liten kneist. Motivasjonen som var dalene etter 5 timer trasking uten syn av rype, spretter umiddelbart til uante høyder. Mikal får raskt gang på beina – nå skal første selvskutte rype hentes hjem.
Lysebotn sør er på ca 900 meters høyde, området dekker ca 30 000 dekar med bratte fjellskrenter og sterkt kupert. Min sønn, Mikal, og jeg har gledet oss lenge til denne turen. Været er med oss, og tidlig lørdagsmorgen er vi på vei til et spennende rypeterreng. Terrenget er nytt for oss, og det er et skikkelig vestlandsfjell med opp og ned fjellsider, bratte heng og våte myrer. Mens vi har gått, har det blitt fyrt av flere hagleskudd fra andre områder i terrenget. Etter fem timer så har vi ikke sett snurten av fugl før 3 ryper plutselig seiler forran oss.
Over stein og hammer, vi sniker oss inn over fjellet, klatrer opp fjellkammen bak rypene. Mikal har hagla klar og før jeg kommer opp, går 2 skudd av i kjapp rekkefølge. Jeg ser rypene fly over dalen igjen, og det er tydelig at den ene er skadet og skiller lag fra de andre. Den lander på motsatt side i et stupbratt terreng.
Tilbake samme vei vi kom og litt til. Innerst på ei lite fjellhylle, har rypa krøket seg sammen. Skuddet går – rypa ruller ned kanten og stopper med et nødskrik i lyngkanten før et 80 meters stup. Balansekunsten må testes for å hente den. Men en stolt jeger kan endelig vise frem sin første rype!
Happy days… med godt mot så klatrer vi videre. 2 ryper lettere senere, men disse blir ikke mulige å finne igjen. Kvelden begynner å sige på, og vi har gått vår dose av “mørdarbakker”. Det er bare å finne teltplass og få i oss litt middag. En REAL en.
Etter litt hvile og litt mat i kroppen, tar vi en runde med hagla rundt fjellet vi ligger. Lysebotn har bestemt seg for å gi oss den flotteste solnedgangen – med yr langt inne i Lysebotn, og sola som blir gjenspeilt i alle dråpene. Derfor er vi jegere, turgåere og friluftsmennesker. Ingen kan stille opp mot naturen og magien den skaper.
Natta siger på- Vi har en dag i morgen også med tøffe tak i en annen side av terrenget.
Ekte frokost trengs på morgningen. Pannekaker og bacon med blåbær syltetøy er en sikker vinner!
Terrenget vi går i på søndagen er mer lirype terreng med busker og småtrær i enkelte deler av dalen. Fjellsidene er like bratte og vanskelige til tider å komme rundt. Men søndagen tydeligvis hviledag… så rypa har bestemt seg for å ta livet rolig og vi ser ikke snurten av dem. Men jeg har i alle fall en godt fornøyd jeger i bilen hjem. Det er bare en uke igjen, så er det min tur. Denne gang på Haukelifjell – 3 dager til ende.
Jakt og Fiske bloggen 
Leave a Reply